Rydder i skuffer

Er du en rotekopp?

Det var jeg også. En skikkelig rotekopp. Det eneste som reddet meg var at bestevennen min var verre. Hun var ikke bare mere rotete enn meg, men hun glemte og mistet ting hele tiden også.

Så når moren min fikk helt hetta når hun kom inn på rommet mitt kunne jeg opplyse henne om at det kunne vært mye verre.

Jeg bodde i kjellerstuen, og der var det innredet for å se på TV, spille brettspill (ja, jeg er så gammel) og for å ha overnattingsbesøk.

Det var ingen oppbevaringsløsninger for klær og sko. Jeg hadde en bokhylle, men det var strengt tatt det jeg hadde tilgjengelig. Gulvet ble stedet for alt jeg eide enten det var rent, skitten eller noe midt imellom. Jeg lagde meg rutiner for å få det til å fungere slik som å finne frem klær til neste dag, pakke skolesekken og gjøre meg klar. Det var helt nødvendig for tiden på morgenen strakk ikke til. Det ble for mye leting.

Sengen var stedet for alt når jeg måtte støvsuge før jeg kastet alt ned på gulvet igjen. Sånn levde jeg ungdomstiden min. Jeg måtte lete etter alt mulig.

Når jeg flyttet hjemmefra endret jeg meg på mange måter, også når det gjaldt å holde orden.

Jeg flyttet til en leilighet med høye skap med masse plass og muligheter, og min prosess med å finne struktur og rutiner for å holde det ryddig startet.

Jeg var en rotekopp med et ønske om å endre meg. Vennen min er fortsatt en rotekopp. Det er lov, men om du ønsker en forandring kan jeg anbefale metoden til Marie Kondo. Det er mange veier til mål, men metoden hennes fungerer!

I dagens Aftenposten har boligbilaget forsiden «Er du en rotekopp? Lei deg en ryddeguru».

Det er som musikk i mine ører.